![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOl6N5JqSXsgItgdXbkvS3iUSsi87kOhRKFFx4hUdb9fA0rcBErSqbPrI4LhOfC-WQnUtxf2bY1k_YQuD1HKVxIdVZ2VeHD4ON5Shm5cIHmlpV8AhxLWw69OTNrIWkPfTAsGqiw-B0Nw/s1600/ukjent.jpg)
Lykken er en blomstrende Pelargonium triste! Denne villarten har jeg dyrket i over 4 år, uten å lykkes med å få den til å blomstre. I år har det endelig skjedd. Blomstenes farge kan variere litt, men denne har helt lyse blomster med små, lilla markeringer. Blomstene dufter helt fantastisk på kvelden. I vill tilstand har denne duften til hensikt å trekke til seg insekter. Bladene minner om gulrotblader. Dette var den først pelargoniumen, som overlevde reisen til Europa på 1630-tallet. Dette skyldes at den har rotknoller, og derfor tåler lange perioder med tørke. Den tilhører seksjonen Polyactium. Den går i dvale i tørre og varme perioder, da skal den ha minimalt med vann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar