Pelargonium acetosum

Denne elegante pelargoniumarten kom til Europa tidlig på 1700-tallet. Navnet har den fått på grunn av den syrlige smaken på bladene.
Vokser vilt i den østre delen av Kapprovinsen i Sør-Afrika. Tilhører seksjonen Ciconium.

Den har sarte, ferskenfargede blomster med tynne kronblader. Svært riktblomstrende og blomster året rundt.

Bladene er tykke og grågrønne. Vokser som en liten busk, som kan bli ca 60 cm høy.

Jeg har dyrker min i leirkrukke. Bruker vanlig blomsterjord iblandet leca og sand. Lar den tørke opp mellom hver vanning. Gjødsler litt på vår og sommer. Lett å få til.

P. tongaense

P. tongaense er en nydelig pelargoniumart. Den har røde, enkle blomster. Svært blomsterrik. Har en hengende voksemåte, og passer godt i en ampel. Fin og kompakt vekst. Lettstelt og enkel å få til.

P. lobatum

Lykke! Jeg har hatt denne planten noen år, og nå blomster den endelig. Vakre lysegule blomster med mørke markeringer, og vokser på lange stengler. Blomstene har en herlig duft om kvelden. Bladene er store og lodne. Arten er en mangeårig geofyt, og har en stor rotknoll. Jeg dyrker min i en stor leirkrukke med jord i blandet leca og sand. Krever en del vann i varme perioder. Tilhører seksjonen Polyactium. Vokser naturlig i Kapprovinsen i Sør-Afrika. De første plantene ankom Holland i 1698.

P. hirtum

Denne nydelige, lille pelargoniumarten kommer fra Kapprovinsen i Sør-Afrika. Blomstene er små, lyserosa, og bladene er gulrotlignende. Stammen er kort og sukkulent. Trives best i jord i blande grov sand og leca. Litt tørke mellom hver vanning. Minimal vanning i hvileperioden.  

P. hystrix

En liten sukkulent med kremhvite blomster med vinrøde tegninger. Den vokser vilt i vestre og nordlige del av Kapprovinsen i Syd-Afrika. Tilhører seksjonen Ligularia. Jeg har plantet min i sandblandet jord med lecakuler og grus. Vannes sparsommelig.

P. exhibens

P. exhibens har elegante hvite blomster med vinrøde tegninger på de to øverste kronbladene. Den blomstrer så og si uavbrutt fra vår til høst. Den kan trenge noe oppbinding til et espalje, og vannes regelmessig med en opptørkning mellom hver vanning. Om vinteren bør den vannes sparsommelig. Vilt vokser den i østre Kapprovinsen, og tilhører seksjonen Ciconium.

Pelargonium odoratissimum

En nydelig pelargoniumart med masse hvite, små blomster. Den vokser som en tett tue, og bladene har en herlig epleduft. Lettdyrket og blomsterrik. Vanlig blomsterjord og vannes jevnlig. Vokser vilt blant annet på Kapp-provinsen i Sør-Afrika. Tilhører seksjonen Reniformia.

P. australe

P. australe blomster med et hav av søte, hvite blomster med mørkerosa tegninger. Den blir ca 25 cm høy. Tåler bra både sol, varme og vind. Jeg bruker jord iblandet lecakuler og sand, og lar den tørke opp mellom hver vanning. Den er ettårig, men danner en mengde frø. Vilt vokser den blant annet i Australia, New Zealand, Tasmania, Cristan da Cunha. Tilhører seksjonen Peristera.

P. triste

Lykken er en blomstrende Pelargonium triste! Denne villarten har jeg dyrket i over 4 år, uten å lykkes med å få den til å blomstre. I år har det endelig skjedd. Blomstenes farge kan variere litt, men denne har helt lyse blomster med små, lilla markeringer. Blomstene dufter helt fantastisk på kvelden. I vill tilstand har denne duften til hensikt å trekke til seg insekter. Bladene minner om gulrotblader. Dette var den først pelargoniumen, som overlevde reisen til Europa på 1630-tallet. Dette skyldes at den har rotknoller, og derfor tåler lange perioder med tørke. Den tilhører seksjonen Polyactium. Den går i dvale i tørre og varme perioder, da skal den ha minimalt med vann. 

P. peltatum

Denne vakre pelargonarten er opphavet til dagens moderne hengepelargoner. Blomstene er store og fargen kan variere fra hvit til ulike rosanyanser. Vilt vokser den som bunndekker eller klatre på andre vekster. Den hører naturlig hjemme i den sydlige delen av Kapp-provinsen på lune steder. Den tilhører seksjonen Ciconium, og er lett å få til. Den trives i vanlig blomster jord og vannes jevnlig. Den tar seg fint ut i ampel. Tett og frodig i veksten. Meget dekorativ.

P. tetragonum

P. tetragonum er en av mine favoritter blant artene. Blomstene er helt spesielle, og usedvanlig vakre og store. Stammene er sukkulente og har firkantet form, som også er grunnen til dens navn (tetra betyr fire på gresk). Stenglene er lange og nærmest bladløse. Grenene brekker lett, og den ser ut til å trives best hvis den står et lunt sted. Ellers er den lett å dyrke, og tåler godt lengre tørkeperioder. Jeg har min i en ampel i taket i drivhuset, og der trives den veldig godt. En kan også bruke espalier for å støtte greinene. Arten vokser vilt langs vest- og sydkysten av Sør-Afrika, og tilhører seksjonen chorisma.

P. radens

P. radens vokser naturlig i Kapp-provinsen i Sør-Afrika. Den tilhører seksjonen Pelargonium, og kan bli 1-1 1/2 meter høy busk. Bladene er flikete og dufter godt. Den er lett å få til og meget blomsterrik. Hos meg blomster den så og si året rundt. Blir fort litt ranglet i veksten, og derfor kan det være lurt med jevnlig beskjæring.

P. gibbosum

P. gibbosum er en pelargonart som vokser naturlig på vestkysten av Syd-Afrika. Den ble dyrket i Holland fra ca 1687, og kom til England i 1712.
Den tilhører seksjonen Polyaktium, og har en sukkulent stamme. På grunn av sin oppsvulmede ledd kalles den også giktpelargonen.
Blomstene er enkle, limegrønne/gule og de dufter bananaktig om kvelden. Jeg har min i drivhuset og der blir duften enda mer intens.
Den er lettdyrket og var en da av de første villartene jeg fikk i hus. Min står i en leirkrukke og jorda har jeg blandet med lecakuler og grus.

P. cotyledonis

P. cotyledonis blomsterer for andre gang denne våren! Denne vakre planten vokser naturlig kun på øya St. Helena, og tilhører seksjonen Isopetalum.
Den har en tykk stamme, og nå har den kastet det meste av bladene. Disse har blitt avløst av en mengde knopper og blomster.

P. barklyi

P. barklyi

P. barklyi er en geofyt, hvor bladene vokser rett opp av rotknollen. Den har nydelig hvite blomster på lange blomsterstilker. Har lest at den har en kort blomstringsperiode fra august til oktober, men hos meg blomsterer den nå i drivhuset.
Bladene har et fint mønster med røde nerver.
Denne villarten tilhører seksjonen Ligularia, og vokser vilt i Kapprovinsen i Sydafrika.

P. trifoliolatum

P. trifoliolatum

P. trifoliolatum er en villart, som vokser naturlig i Sydafrika.

Den tilhører seksjonen Hoarea, og er en geofyt hvor bladene vokser direkte på rotknollen.

Den vokser sent og jeg har hatt min i et par år nå. Ikke den letteste å få til, så ekstra gøy når en får den til å blomstre.  

P. tomentosum



P. tomentosum

 P. tomentosum en nydelig villart, som også kalles peppermyntepelargonen. Bladene har nemlig en behagelig peppermynte duft, og er lodne og myke å ta på. Den blir en ganske stor busk ca 50 cm høy, men brer seg enda mer utover i bredden. Den er lettstelt, og enkel å få til. Den trives best i halvskygge, da blir bladene på sitt vakreste. Jorden holdes jevnt fuktig. Arten tilhører seksjonen Pelargonium, og vokser naturlig i Sydafrika.
Anbefales!

P. dasyphyllum

P. dasyphyllum

 P. dasyphyllum er en sukkulent villart, som tilhører seksjonen Otidia. Naturlig vokser den under meget tørre og skrinne forhold i Sørafrika. Jeg har hatt min plante i nesten et år, og den står nå og blomstrer i drivhuset.

P. denticulatum

P. denticulatum

P. denticulatum er en nydelig villart, som kan bli opptil en meter høy busk. Blomsterrik og lettstelt. Flikete, klebrige, og duftende blader. Denne botaniske arten vokser vilt i den sørlige delen av Kapprovinsen i Sydafrika. Tilhører seksjonen Pelargonium.
Går også under navnet Pine.

P. alternans

P. alternans

Denne artige villarten tilhører seksjonen Otidia. Den er en sukkulent plante, som ikke blir så høy. Min er to år gammel og ca 15 cm høy, og blomstrer i drivhuset nå.
Naturlig vokser den i de tørre, vestlige delene av Sydafrika.