P. tongaense

P. tongaense er en nydelig pelargoniumart. Den har røde, enkle blomster. Svært blomsterrik. Har en hengende voksemåte, og passer godt i en ampel. Fin og kompakt vekst. Lettstelt og enkel å få til.

Tulipaner

 I fjor fikk jeg rett og slett tulipanfeber. Plantet en masse løk i høst, og her er noen av de som nå setter farge på tilværelsen. Et utrolig mangfold, og herlig å kunne gå ut i hagen å ta med litt av fargene inn også.

Lara Zonartic 87364

Så enkel, men likevel så utrolig vakker denne Zonarticen er! Blomstene er store og hvite, med lakserosa tegninger på de to øverste kronbladene. En hybrid som har P. articulatum blant sine forfedre. Voksemåten er nokså lik P. articulatum, og jeg dyrker min i leirpotte med sandblandet jord med leca. Riktblomstrende og lett å få til. Tatt frem av Cliff Blackmann, Australia.

Achivement

Dette må bare være en av de aller, aller vakreste hengpelargoner som finnes! Det er en henghybrid med usedvanlig vakre fylte, rosa blomster. Formet akkurat som roser. Dette sies å være en gammel sort fra før 1890.

P. lobatum

Lykke! Jeg har hatt denne planten noen år, og nå blomster den endelig. Vakre lysegule blomster med mørke markeringer, og vokser på lange stengler. Blomstene har en herlig duft om kvelden. Bladene er store og lodne. Arten er en mangeårig geofyt, og har en stor rotknoll. Jeg dyrker min i en stor leirkrukke med jord i blandet leca og sand. Krever en del vann i varme perioder. Tilhører seksjonen Polyactium. Vokser naturlig i Kapprovinsen i Sør-Afrika. De første plantene ankom Holland i 1698.

Jacqui Caws

En nydelig pelargonium med halvfylte hvite blomster med rosa streker og prikker. Dvergstørrelse.
Foredler: Brian West, 2006

Queen Esther

En meget spesiell stjernepelargon i rosa og hvitt. Må toppes jevnlig for å få en fin vekst. Kraftig plante. Forelder er Mott, 1977.

Mrs. Tarrant

Mrs. Tarrant er en nydelig, gammel pelargon. Bladene har en mørk, dekorativ sone. Blomstene halvfylte i hvit til rosa nyanser, med et mørkerosa øye. Meget vakker!

L´ Élégante

Dette er en av mine absolutt "må ha"-pelargoner. Den har et fantastisk bladverk, som får lilla nyanser hvis den utsettes for litt tørke. Blomstene går fra hvitt over i rosa nyanser med tegninger på de to øvre kronbladene. Det er en hengpelagon, som kan bli ganske stor.
Foredler er Cannell, før 1868.

Mrs. Quilter

Mrs. Quilter er en nydelig, gammel pelargon fra 1880. Foredlet av Laing, England. Den har et fantastisk bladverk, som passer utmerket til de lakserosa blomstene. Den er storvoksende, og enkel å få til. Knipes litt nå og da for å få en tett og fin plante. Anbefales!

P. hirtum

Denne nydelige, lille pelargoniumarten kommer fra Kapprovinsen i Sør-Afrika. Blomstene er små, lyserosa, og bladene er gulrotlignende. Stammen er kort og sukkulent. Trives best i jord i blande grov sand og leca. Litt tørke mellom hver vanning. Minimal vanning i hvileperioden.  

Det spirer og gror

Man vet man er en pelargon-nerd, når man flere ganger daglig må sjekke om det har kommet nye små spirer i så-bakkene. Nesten daglig har nye små, grønne prikker kommet til syne, og da prikler jeg de over i egne potter. Deretter settes de på et av rommene i kjelleren hvor det er svalt og ekstra belysning. Dette for å unngå at de skal strekke seg for fort å bli høye og skrante. I år ha jeg sådd en rekke ulike pelargoniumarter. Noen har jeg hatt tidligere, men noen er også helt nye i samlingene. Så nå er det bare å glede seg over at de vokser og gror :)

Såtips - pelargonium

De første årene jeg samlet på pelargonium, så var jeg overbevisst om at det å prøve seg på arter var altfor vanskelig for en nybegynner. Der tok jeg feil! Min erfaring er at pelargonium-arter er noe alle kan få til. Noen arter er lette å få til og andre er litt mer vriene, men dog er pelargonium-familien så variert at det arter for hver og en. Pelargonium-artene deles inni 16 seksjoner, som gir et stort spenn i hvordan de bør stelles. Noen skal vannes jevnlig, andre liker tørkeperioder. Noen liker skygge, andre liker sol. Noen blir store som busker på 1-2 meter, mens andre blir som små tuer. Noen dufter, andre gjør det ikke. Noen har små blader andre har store. Fargene varierer fra hvit, gul, grønn, rosa, rød, lilla til nesten sort. Mitt råd er får man ikke til en art, så prøv en annen. Enkelt og greit. Selv har jeg noen arter jeg aldri får til, men likevel må jeg prøve meg igjen etter en stund. Når det er sagt så får jeg til de aller fleste. En vil finne noen som en lykkes med :)

Her er noen såtips:

1. Det første jeg gjør er å legge frøene i eggeglass og fylle dem med varmt vann. Det vil si det varmeste jeg får i vannkrana. Jeg lar dem deretter stå i vann i 1-2 dager, men følger med på dem titt og ofte. Det hender at det begynner å skje noe allerede mens de ligger i bløt, og da er det på tide å få dem i jorda. Så det viktigste av alt: Husk merking!

2. Jeg sår mine i en jordblanding med jord, sand, og små lecakuler, og strør et tynt lag med sandjord over. Så legger jeg plast over for å holde på fuktigheten, og setter de på det varmeste rommet i huset. Jeg ser til dem daglig, og sprayer på vann ved behov.

3. Når de spirer prikler jeg de over i egne potter, og setter de på et svalere rom med gode belysning. Dette gjøres for at de ikke skal vokse for fort å bli høye og skrante. 

4. Det som er viktig å være klar over er at det er stor variasjon på hvor lang tid det tar før de spirer. Noen spirer i løpet av de første dagene, noen kan bruke år. De første årene så ga jeg opp de som ikke spirte etter noen måneder og lot de gå i komposten. Nå setter jeg de heller til side og glemmer dem litt. Tar de frem igjen etter 4-5 måneder. Tar på nytt og heller på varmt vann. Setter de på et lunt og varmt sted med plast over og holder de jevnt fuktig. Prosessen kan således gjøres mange ganger, og plutselig skjer det noe.